Skip to content

Alternativt på alvor

08.01.10

Kronikk av
Ingebjørn Bleie
Yngvar Haaskjold
Sverre Litleskare
studenter, UiB

På Alternativmessen i Grieghallen i fjor kunne man prøve ut kvantemedisin. Blant apparatene som finnes er behandlingsmaskinen SCIO, som kan «løse stort sett alt som ikke er som det skal i kroppen», ifølge leverandøren, bergensfirmaet Helse1. Maskinen koster 133. 000 kroner, og det er slett ikke så ille. En MR-skanner koster ti millioner, og kan ikke behandle noe som helst.

Samme firma selger også det håndholdte apparatet CemTech, for «elektronisk homøopati», til ti tusen kroner. Disse kan «spille inn» elektromagnetisk informasjon fra kroppens celler. Denne kan «spilles over» i vann, som man så kan drikke og bli bedre av.

Det holder lenge med naturfagforståelse på Illustrert Vitenskap-nivå for å innse at dette er en avansert form for fri fantasi. Den alternative medisinen består imidlertid ikke bare av gjøglere med blinkende lys og magneter. Enkelte deler av den kan synes å ha god effekt på pasienter, og dette må vi begynne å følge opp.

Skolemedisinens synder
Skolemedisinen har en lang og lite ærerik historie når det gjelder visshet om egen fortreffelighet, og overlegne holdninger overfor alt de ikke driver med selv. For eksempel ble den kunstige linsen ble holdt tilbake i nesten en generasjon fordi toppene i den britiske legeforeningen hadde en personlig krangel gående med oppfinneren.

Grunnen til at det i det hele tatt har vært fremgang, er at man har fulgt den vitenskapelige metode når man har jobbet. Det hadde vært i samfunnets interesse om alternativ medisin lot seg gjennomgå av vitenskapelige undersøkelser på linje med alle andre som ønsker å behandle syke.

Placebo er legitimt
Homøopati er et glitrende eksempel. Homøopatisk medisin virker ikke. Enkelt og greit. Den består av rent vann, ingenting annet. Tanken er at vannet «husker» medisin som tidligere fantes utblandet i vannet, og at det derfor kan helbrede. Hvorvidt vannet «husker» kloakkutslippene i Vågen i vinter eller kvikksølvet fra Fedje sies ikke noe om.

Ikke bare går dette på tvers av alt man vet om kjemi, biologi og medisin. Det motsier også de fleste av våre grunnleggende naturlover. Å tro på homøopatisk medisin er i prinsippet jevngodt med å kaste seg ut fra toppen av Rådhuset fordi man mener tyngdekraften er oppspinn.

Men: et eller annet som homøopatene gjør fungerer. Mange føler seg bedre, og kommer tilbake gang på gang. Det er trist at vi ikke får vite hva.

Trolig stimulerer de en sterk placeboeffekt på en eller annen måte, en påstand alternativmedisinerne ofte anser som en dødelig fornærmelse. Men som Bjørn Wormnes, førsteamanuensis ved Det psykologiske fakultet, UiB, sier i BT 19.03, er placebo viktig i all behandling av mennesker. Han mener at placebohensyn «må integreres i all god og virksom behandling». Hadde homøopatene fulgt de vanlige vitenskapelige spilleregler, kunne de kanskje ha bidratt med noe her.

Den vitenskapelige metode
Hva er det så med «den vitenskapelige metode» som er så spesielt? Per dags dato er den vitenskapelige metode den beste måten vi har for å få ny viten om noe. Metoden er ikke en diffus samling meninger fra professorale bedrevitere om hvordan ting skal gjøres, slik man kan få inntrykk av når sårede alternativmedisinere snakker om at de ikke blir «godtatt». Det er en konkret, velprøvd fremgangsmåte for å finne ut om noe virker. Hvis man er heldig, finner man også ut hvordan og hvorfor.

Den vitenskapelige metode er selvsagt heller ikke ufeilbarlig, da den utføres av mennesker. I Norge har vi Sudbø-saken som et stygt eksempel. Prinsippene om reproduserbarhet, etterprøvbarhet, og muligheten for double-blind-forsøk fører imidlertid til at slikt juks etter hvert gjennomskues.

Sammenlignet med disse omfattende systemene for kvalitetskontroll blir alternativmedisinens rosenrøde anekdoter verdiløse. Dette er det mange i bransjen som innser, og det legges derfor ned mye arbeid for å få visse alternative behandlingsmetoder til å fremstå som vitenskapelige.

Under falskt flagg
På hjemmesidene til kvantemekanikerne i Helse1 benyttes en rekke fysiske og medisinske begreper for å bygge opp troverdigheten rundt en terapiform som mangler etterprøvbar dokumentasjon på virkningsmetode, effekt og eventuelle bivirkninger.

Det hevdes at flere kjente vitenskapsmenn og nobelprisvinnere har forsket på kvantemedisin, men ingen av disse nevnes med navn eller titler. NRK har vist at SCIO-apparatet er forbudt å importere til USA, samt at oppfinnerens påståtte arbeidsforhold hos NASA ikke har funnet sted. Norges forskningsråd og Innovasjon Norge blir nevnt som samarbeidspartnere, og det hadde vært interessant å høre nøyaktig hva dette innebærer.

Kvasivitenskaper som dette vil være med på leken, men nekter å følge reglene. De spiller Ludo med en egen terning som triller slik de vil, de spiller Scrabble og bruker sin egen ordbok. Det er det som er arrogant, ikke vitenskapens krav om bevis. I denne sammenheng er healere og klarsynte langt ærligere, ettersom de er tydelige på at de står utenfor vitenskapen.

Et ekstra Haukeland
Alternativbransjen er en milliardindustri, og derfor også et forbrukerspørsmål. En konsultasjon hos homøopat kan koste 700–800 kroner, mens oppfølgingstimer er noe billigere. Kvantemedisinsk behandling har et enda høyere prisnivå. Hos en homøopat i Oslo koster første konsultasjon med kvantemedisin 1500 kroner, med påfølgende oppfølgingsbehandling til 1125 kroner. Det opereres med egne priser for barn.

Ifølge bransjen selv bruker nordmenn rundt 6 milliarder kroner årlig på alternative behandlingsformer og medikamenter. Det brukes med andre ord nesten like store summer på behandlingsformer med manglende, eller uten vitenskapelig dokumentert effekt, som hele Helse-Bergens årlige budsjett (6,2 mrd. i 2008).

Bjarne Håkon Hanssen sine uttalelser om Snåsamannen var nyanserte, men likevel fullstendig utillatelige. Når den øverste lederen for helseforetakene sier slikt, er det med på å undergrave den evidensbaserte medisinen, og forvirre forbrukere og pasienter ytterligere.

Velg leir
To krav må stilles til den alternative medisinen. De som er åpne på at de står utenfor vitenskapen, som healere, bør innlede studier for å se om de kan påvise, objektivt og nøytralt, at pasientene har nytte av behandlingen. Den delen som påberoper seg vitenskapelige beviser, må la seg måle etter samme standard som resten av det medisinske miljøet.

Både av forbrukerhensyn, helsehensyn, og av hensyn til ren og skjær redelighet, må det bli en slutt på sammenblandingen av vitenskap, kvasivitenskap og det som kalles overnaturlig.

(Bergens Tidende 24.04.09)

Advertisements

From → Uncategorized

Legg igjen en kommentar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: