Skip to content

Ingenting er ditt

07.06.10

Det nye internasjonale regelverket for patent- og opphavsrettigheter får datalagringsdirektivet til å fortone seg som kardemommeloven.

(Publisert i Bergens Tidende, måndag 7. juni)


NOEN EIER ALT rundt deg. De to Billy-hyllene fra Ikea som står i stuen. Alle bøkene i den ene, alle vinglassene og de sirlig designede glassbollene i den andre. De tilhører noen. Musikken du har på harddisken. Word-filen med dagboken din. Noen eier migrenemedisinen i skapet på badet. Og noen eier mange av genene som ligger i hver eneste celle i kroppen din, de som kommer til å gi deg brystkreft (eller ikke) innen du er førti.

Et utvalg anonyme statsbyråkrater fra rike land har de siste tre årene møttes rundtom på kloden for å forhandle i hemmelighet om nye lover for disse eierforholdene. Ingen får vite hva som har skjedd på møtene, men enkelte ting lekker ut på nettet. Både internasjonale organisasjoner, nasjonale parlamenter og andre høringsinstanser er tilsidesatt. Representanter for mektige, multinasjonale selskaper deltar derimot meget aktivt. Lovene vil i praksis bli gjeldende for hele verden, og vil bli håndhevet av et nytt, mektig styringsråd.

DET HØRES UT SOM en billig konspirasjonsteori. Det er imidlertid en faktisk beskrivelse av tankegangen og prosessen som har ført frem til det nye Anti-counterfeiting trade agreement (ACTA).

ACTA var i utgangspunktet et regelverk som skulle sette stater i stand til å motarbeide, avsløre og straffe falskneri av varemerker. Et slikt regelverk er tvingende nødvendig i dagens verden. Selv om man kanskje bør spare sin sympati for fine fruer som kjøper falske Prada-vesker til 8000 kroner, er andre tilfeller langt mer alvorlige. Det er nok å tenke på falske medisiner uten effekt.

Underveis har imidlertid ACTA slukt opp i seg alt som har med intellektuell eiendom (IE) å gjøre. IE er et samlebegrep for ulike måter å eie ideer og ting på. De to viktigste kategoriene er patenter og opphavsretter. Eier du et patent, får du særskilte rettigheter til å benytte en oppfinnelse, oftest i form av et tidsbegrenset kommersielt monopol. Eier du en opphavsrett, bestemmer du når og hvordan et kreativt verk skal kunne kopieres, publiseres og anvendes.

REGLENE FOR IE har est ut i tid og omfang de siste tiår. På mange områder varer rettighetene nå så lenge at de i praksis er evige. Patent har kommet på gener, såkorn og matematiske prosedyrer. Det finnes et utall forbud mot gjenbruk av lyd og bilder, og man kan til alt overmål få opphavsrett til kirurgiske metoder. Hvis kirurgen skjærer i en bestemt vinkel kan han altså risikere søksmål. ACTA er neste steg i denne utviklingen.

Forhandlingene skal fullføres i løpet av 2010. Først da får andre land lov til å melde seg på, og da kun så lenge de svelger hele den ferdige avtalen. Deltakerlandene, som inkluderer USA, EU og Japan, har nok økonomisk tyngde til å presse de fleste andre til å signere.

Etter forrige møte, flere år etter forhandlingsstart, ble endelig et avtaleutkast offentliggjort. Teksten underbygger uroen som oppstod etter lekkasjene. Det er tre områder der ACTA gir særlig grunn til bekymring: Overvåking av internett, låsing av dataformater og tilgang på medisiner.

ACTA GJØR DET MULIG å straffe Telenor for filer som deles ulovlig gjennom deres kabler. Dette blir som å straffe Veivesenet når noen fyllekjører, eller Posten når det sendes trusselbrev. Det stopper ikke der. Webhotellet ditt kan straffes om du legger ut kopibeskyttede bilder. Også bloggposter og statusoppdateringene dine på Facebook kan inneholde beskyttet materiale. Det grunnleggende prinsippet om at infrastruktur skal være nøytral, står i fare.

Tjenestetilbydere tvinges dermed til å være føre var for å unngå store bøter. Det er umulig å se for seg hvordan dette skal håndheves uten å overvåke alt du gjør på nettet, hele tiden. I motsetning til datalagringsdirektivet er det altså ikke bare snakk om å overvåke hvor, når og med hvem du kommuniserer, men også innholdet.

ET ANNET FORSLAG er at leverandører må stenge nettsider i en viss periode, dersom noen hevder, uten bevis, at de har opphavsrett til det som ligger der. En tilsvarende lov i USA har skapt kaos på blant annet Youtube. Alt fra populære parodier til familievideoer der småjentene synger med på kjente popsanger, blir slettet av automatiske systemer. Loven er også brukt til politisk sensur. Det er lett å se for seg at neste steg er å få slike systemer inn på private harddisker.

I tillegg forbyr ACTA deg å gjøre noe som helst med datafilene dine, med mindre leverandøren spesifikt tillater det. Dette handler om mye mer enn å kopiere musikk fra iPoden til PC-en. Åpne, frie dataformater er helt essensielle for å få samfunnet vårt til å fungere. Det er bare å se for seg kaoset som ville råde dersom Microsoft plutselig kunne frata den norske stat retten til å bruke Word-dokumenter til offentlig informasjon.

ET STORT OMRÅDE ACTA vil virke inn på, er medisiner. I dag har den som utvikler en medisin enerett på produksjon og salg i 20 år. Først da kan andre begynne å lage kopier med samme virkestoff og effekt. Prisene holdes dermed svært høye svært lenge.

Gjennom unntak i eksisterende regler, har blant andre India kunnet omgå denne monopolregelen. På denne måten er landet blitt den tredje verdens apotek. Millioner av fattige har fått tilgang til medisiner de ellers ikke ville hatt råd til, takket være billige kopipiller produsert i India.

ACTA legger opp til å stramme kraftig inn på disse unntakene, og truer dermed i samme stund Indias industri og Afrikas HIV-smittede. Leger uten grenser, som kjøper mesteparten av sin HIV-medisin fra India, er svært bekymret.

PROSESSEN BAK ACTA har knapt sin like i dagens verden. Det finnes et utall menneskerettsgrupper, datatilsyn, forbrukerombud og internasjonale organisasjoner som er engasjert i saken. Samtlige er stengt ute. Alt i alt utgjør ACTA en kraftig maktkonsentrasjon hos noen få, sentrale eierkrefter, noe som burde bekymre både sosialister og tilhengere av frie markeder.

Selskapene bak prosessen bygger sin argumentasjon på en sviktende narrativ om at de strenge lovene trengs for å sikre nyvinning og penger til forskning. Samtidig viser nye studier at slike lover på mange områder kveler både innovasjon, handel og kreativitet.

Det verste ved ACTA er at den stort sett handler om begrensninger, forbud og straff. Ingen har satt seg ned og tenkt gjennom hvilke rettigheter og friheter folk flest skal ha. Det eneste prinsippet patentmafiaen styrer etter synes å være følgende: Alt er vårt. Ingenting er ditt.

Advertisements
Legg igjen en kommentar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: